Category Archives: Uncategorized

Norma Sass har aldri før hatt en ordentlig musikkvideo, så vi syntes at det endelig var på tide. Vi huket inn fantastiske Ingrid Rognstad til oppdraget, og resultatet ble en drømmende, lekende og vakker stop-motion video til låta vår Shores. Ingrid Rognstad er også grafisk designer og en fantastisk illustratør, som vi har virkelig tro på! Sjekk ut mer av arbeidene hennes her! Og videoen kan du kose deg med her:

Shores – Norma Sass from ingrid rognstad on Vimeo.

Denne helga tok vi med oss en gjeng nydelige venner og spilte på Rockcruise med DFDS, aka Danskebåten/ Osloferjen, mellom Oslo og Køben.

Her har du oppskriften på hjemmelagd ”Vellykka danskebåt- tur” :

1. Når du spiser på buffeten, vær overbærende med den høylytte gjengen av damer i 50-årene. En vakker dag er det deg som sitter der med for liten kjole og baksnakker sjefen.

2. Kjøp sprit og Haribo-guf (Familie-Guf. Red. amn) i Taxfree´en og ha med en som kan mikse sterke drinker på lugar-vors.

3. Ikke prøv alt for mange parfymer. Du kan problemer med å holde unna diverse eldre menn som synes lukten din minner ham om moren sin.

4. Finn en danske, og ha den obligatoriske ”Hva er greia med det fjollete danske tallsystemet”- diskusjonen.

5. Ha gjettekonkurranse om hvor mange folk det er mulig å få i boblebadet før man sitter fast, eller på en lugar uten å få opp dodøra.

6. Sørg for å få en times tilmålt spilletid i Heaven11 og ta med minst en sang med seilertema.

7. Smak til med gode venner, god retningssans og et åpent sinn.

8. Ha med paraply

9. Ha med dejlige piger!

10. Treff folk fra videregående på gata i København.

Vi hadde i hvert fall en dejlig tur, og fikk noen fine uværstimer i vakre København. Ganske så mange tok turen for å se konserten vår, og mottakelsen og CD-salget gikk over all forventning! Tusen takk!

Kjære James, Øystein, Halvor, Frida, Joakim, Victoria, Malin, mamma og pappa, Bjørn, Edith, David, Tormod, Jim og Espen, som ble med og festa med oss på sjøen, og alle som møtte opp og lagde godstemning på konserten vår: Vi elsker dere! Rett og slett. For å sitere Halvor (som fikk beskjed om at det var en ledig plass til ham ca en time før han befant seg på langgangen inn til dekk)

”Når indiebandet Norma Sass klarer å lage forrykende fest på danskebåten er det det endelige beviset for at ironigenerasjonen er fortapt og at det bare er kjærlighet igjen”

På Pstereo-festivalen i Trondheim sist helg ble vi delt på midten i elskere og hatere av det særs gjennomførte bandet ”22”, men alle var enige om at heste-kostyme og robotdansere på scenene er kult (Santogold.) Pstereo hadde egentlig alt man kan drømme om på en festival: Solskinn, nydelig utsikt fra backstagen, trivelige vakter, blide publikummere, den beste hotellfrokosten vi noen gang har spist og ikke minst en fantastisk line-up!

Frokost for tre!

Da gjorde det ikke så mye at vi dagen etter gikk rundt hele byen i pøsregn for å finne en vintage-butikk som viste seg å være lagt ned. Heldigvis fant vi en butikk på den andre siden av gata som hadde både artige kostymer og diverse drikkeleker i brettspillversjon.

Det 7ende forsøket på å få sett innsiden av Nidarosdomen gikk nesten i vasken det også fordi noen skulle gifte seg. Etter å ha mast så lenge på kirkeverten i døra at hun begynte å lure på om hun måtte få oss taua bort, fikk vi innvilget 30 sekunder inne og kunne konkludere med at det er en ganske så flott kirke. Check! Seint på lørdagskvelden var de fleste førstisene for fulle til å komme seg ut av garderoben og finne veien til storsalen på samfunnet. Men vi fant den vi, og fikk med oss en fantastisk natt-konsert med Rumble in Rhodos! Ny favorittdrink: Ingefærøl og rom. Antall otere observert i elva: Null

Den siste helga i juli dro vi endelig tilbake til den nydelige øya Giske ved Ålesund ! Giske huser verdens beste festival, Sommerfesten Giske!           

Første kvelden ble vi møtt av nyfiska krabber som vi inntok iherdig mens vi prøvde å dukke for flyvende krabbeklør. Krabbefesten med Giskevennene våre Caroline og Birgitte endte med breike-ring og moonwalk- konkurranse, så man får si at det var en vellykka fest.

Krabbe-krabbe-krabbe-krabbe-krabbeklo!

Alle fikk være med under capen til Susanne!

Festivaldagen var usedvanlig varm og solrik, og vi fikk sett mye bra. Det ble gledelig gjensyn med sushikokken og øl-båten, og dagen etter oppdaget vi at vi hadde stjålet en sopp-stol, en klut og noen tepper. Sorry!

Vi spilte inne i et digert sirkustelt, og ble veldig glade og rørte over at så utrolig mange hadde tatt turen for å se oss selv om vi spilte såpass tidlig! Fantastisk publikum! Vi slo til med noen nye låter også, deilig! Senere på kvelden spilte Kråkesølv, aka, Backstreet-Kråkesølv-Boyz en fantastisk konsert for et publikum fullt av skrikende jenter, veldig morsomt å se! Thea sang med Kråkesølv på den fine låta “Hjørnebrikke”.

Thea med Kråkesølv

På søndagen var det middag og fest i Atlanterhavsparken, og vi lette forgjeves etter ”Den fallende reka.” Som alltid var det “open mic” til et bakteppe av ganske store fisker. Egil Olsen var fantastisk som alltid, Thomas Numme gjorde en upåklagelig tolkning av ”The King”. Truls og Yngve fra Lukestar spilte verdens fineste versjon av Horses and Canoes.

Mer god-stemning enn dette ække mulig

Sto opp tidlig i dag og hoppa på flyet til Bergen. Vi kjørte innom Lydmann Tormod’s foreldres hus og spiste oss mette på jordbær, bringebær og stikkelsbær. Huset var som tatt fra folkemuseet med gamle fine greier overalt og en helt utrolig hage! De hadde til og med fått en fin plakett for strevet. Cherry on top var masse barndoms- og tenåringsbilder av Tormod:D

Nå sitter vi backstage og spiser og drikker te, lager quiz om hverandre og venter på backline. Det regna hardt i sta men Ida dro en regndans og nå erre opphold.

Her er noen bilder

Jordbæråker-himmel!!

Tormod som verdens nydeligste baby!

Hmm.... Lurer på om jeg får nok til en kopp te?

BLT heaven

For en liten stund tilbake fikk vi beskjed om at plata vår skulle gis ut i Taiwan! Det føles utrolig kult at folk kan høre på låtene våre så langt borte! Det ser ut som om dette er deres versjon av coveret:

Dette er en google-translate versjon av det som står om albumet på en Taiwansk nettside:

[Invincible youth. Vientiane colorful series] Norma Sass / Hunting For Treasures Norma Sasi “treasure hunting”
Treasure hunt along with Norma Sass go. Norma Sass full of colors, sunlight and shade, people subscribed to the lively notes ear, hook moving Rushu limp and lax in the mood of the original, into a cool and exciting booster

On Norma Sass, life never seems dull moment what dark gray dark; from “Faun’s land” of the pure woman, Oslo, Norway, five orchestras, more than anyone else seems to know how to grasp the bright sunshine, the air flow breeze, should enjoy the wanton squandering of the good life.

Since 2006, the Norwegian Broadcasting Awards Best New Band after, Norma Sass in addition to fame around in Norway, started more than tour, but also winning the international popular in the early 2011 released debut album “Hunting For Treasures”, full of colors, sunlight and shade, people subscribed to the lively notes ear, hook moving Rushu limp and lax in the mood of the original, into a cool and exciting booster.

The first song “Holy Night” began, the clouds hovering like a singer’s voice, clear it straight into the heart, rich multi-layered soundtrack, it’s like eleven carefully grinding, polishing, their shiny bright, light fitting, along with the “Fish Tank “,” Bobby “and other songs, but is playing the drums jump Smart, flames ignite the flame of Pop Rock, melodious, slightly casual voice, and sketched out a broad perspective;” Japan “into the traditional Japanese musical melodic approach, with a gorgeous woman such as whirlpool chorus echoed guitar, depicts the imagination of the East distant land, quite new and interesting. “Shores” though still with Pop for the tone, but injected a dash of condensation, You Yuan atmosphere, plucked guitar sound a dash of oriental exotic areas, slightly misty blooming level, but show a sharp sense of color, as if described by the sun side of the treacherous clouds, while the female singer’s voice, it is the Nama desperately wants out of the sun through the clouds. The next “June” also has the same charm, as if a panorama-like landscape, the distance light stack dang, all the notes like a gradient, but with separate distinctive vitality, integration of people into a confusing but extremely shocked color.

Album with the songs “Hunting For Treasures” has a western musical relay dynamic, “My Own Time” depicts nothing to do with nature but also leisure, go with the flow of mind; and the album’s first single release “Robbery” is replaced by a more simple The roots of the face, changing the female lead singer, wearing a beautiful day into the earth’s voice, hovering between the uproar of the eardrum and smooth melodies, and then drowsy summer afternoon, will be so aroused; Finally, “In The Playground “return to the Pop rhythm for the album art next period. Taiwan releases, specifically a collection of a “Sailor Song”, just like Joy Division-like condensation to Valve dark post-punk drums, with a female lead singer wanton unrestrained flow of high-pitched voice, as bright as the sunshine on the eve of a typhoon brewing large turbulent kinetic energy, people have to applaud that!

Norma Sass Thea Glenton Raknes female singer’s voice is reminiscent of the kind of surprising facility as if blown glass art, hot notes, shining light illuminates the transparent glass solution, in her seemingly random, the peaks and valleys low light playing, changed again ups the occasion, the metamorphosis of a flashing light and the strange shape changing, reflecting the colorful bright colors this world, which reflects the you are my face.

I anledning den franske nasjonaldagen 14.juli dro vi likeså godt på en nasjonalromantisk biltur rundt i Sør- og Vest- Norge sammen med den hyggelige sjørøver-puta ”Pony Pony Pillow”, med stopp på Kjørrefjordfestivalen, Ranglerock og Rock n´lol. På veien kjøpte vi ekte geitost, avverget en brann, så turkisblått vann, fantastiske fjell og fjorder, en hel katt, en flat katt og ganske mange bensinstasjoner.

Ingrid: “Det lukter litt brent hår her.”                                                                        Susanne: “Det er sikkert fordi det veggteppet der brenner.”

Første stopp var Kjørrefjordfestivalen i Farsund. Panikken over manglende innkjøp av myggspray forsvant da vi ble plassert i ”Stress- less”- stoler med hver vår CB- øl i hånda.

Fjordhotellet hadde en noe alternativ fjordutsikt og på båttur bestemte alle seg for å kjøpe hus på Sørlandet. Flott publikum på koselig festival! Takk til Kakkmaddafakka for speidersanger og imponerende beatboxing backstage!

På vei til Bryne og Ranglerock fikk vi et foredrag av Thea om steiner fra istiden, og det skulle senere viseseg at Bryne- publikumet ikke kunne sammenlignes med dem. Backstagen var imidlertid er toalett på ca 5 kvadrat, og vi hadde det intimt og koselig sammen med flotte Razika og Casa Murilo! Japanske Church of Misery avsluttet kvelden etter at de hadde sprengt trommehinnene til samtlige, og utløst brannalarmen. Rock on!

På tross av det litt fjollete navnet, og en konstant eim av kumøkk over området, hadde Rock n´lol på Søfteland ting skikkelig på stell! Av med hatten.  Vi spiste nydelig tre-retters middag på Bjørnfjordens Gjestetun. Toppen av blåbæret var likevel konserten med Ida Maria og tromme-jam på backstagen!

Foreldrene til Tormod var crew på Rock ´n Lol!

Her er en historie jeg har fortalt alle interesserte (og adskillig fler) i rundt to år nå: Jeg er mannen bak «Japan». Sant nok, jeg skreiv ikke den låta, og jeg synger den ikke offentlig, og det var ikke jeg som i time etter blodige øvingstime perfeksjonerte den, og jeg spilte den ikke inn, men okke som: Min låt. Hele æren herigården.

Her er greia: For lenge, lenge, lenge siden (2008), da Norma Sass hadde en «E» i bandnavnet sitt, før de hadde spilt i bokstavelig talt samtlige av Norges fylker og før de vant den derre Zoom-greia for å være så bra live, da var dem ikke så bra live. Jeg husker ikke hvor de spilte akkurat den kvelden, men det var neppe et veldig glamorøst sted. De hadde ei ny låt, midt i settet. Den satt ikke helt ennå, men fytti færøy for et potensiale. Jeg hogg tak i en av dem (Ingrid? Thea?) og erklærte dette så fort de hadde gått av. «Den derre nye låta deres er…» «Japan?» «Nemlig, Japan er den beste låta dere noensinne har skrevet. Putt den sist i settet, det er en avslutter.» De tok mitt råd, og resten er, vel, resten er nok strengt tatt akkurat den samme historien som hadde funnet sted uansett hvilke råd jeg hadde lira av meg den kvelden. Og der har vi kommet til hvorfor denne historien er verdt å fortelle igjen.

Det rådet om å spille «Japan» til slutt i konserter er det eneste rådet Norma Sass noensinne har tatt av meg, men det er langt ifra det eneste jeg har gitt. Jeg kjenner mange band, men jeg har nok synsa mer om hvordan Norma Sass skal gjøre jobben sin enn jeg har om alle andre band jeg kjenner til sammen. Og jeg er ikke alene. I 2009 kunne man knapt se dem live uten å støte på en eller annen produsent eller distributør eller booker eller annen skråsikker karakter med innøvd uinteressert mine og bransjeleie øyebryn som med hele sitt vesen kommuniserer at detta har de peiling på og som videre forteller at dersom Norma Sass bare [hadde brukt mer tid på EP'en / hadde brukt mindre tid på albumet / hadde droppa å gi ut EP'en overhodet / hadde fokusert mer på gitar / hadde sparka hele bandet unntatt trommisen / hadde spilt andre coverlåter / ikke hadde spilt coverlåter / hadde vært mindre søte / hadde vært søtere / hadde sunget mer på fransk / hadde forstått at rundkjøringer ikke har armer / etc etc], ja da; DA hadde de virkelig kunnet bli [norges nye pop-yndlinger / norges nye indie-stjerner / norges best anmeldte band / norges bestselgende band / norges Blondie / norges Animal Collective / det nye ELO / verdens første speilvendte Jethro Tull / norges nye håp for blædiblædiblædiblæh].

Jeg tror grunnen til at akkurat Norma Sass utløser slike skred med velmente råd fra meg og andre er at musikken de spiller befinner seg i så mange grenseland samtidig. De er nesten sukkersøte men ganske bitre, nesten melankolske men temmelig livsbejaende, nesten artsy-fartsy men ganske kommersielle, nesten retro men overhodet ikke retro og så videre. Det er dette vanvittige venndiagrammet av impulser som for eksempel gjør det mulig at «Holy Night» både kan være deres mest romantiske og mest kyniske låt samtidig, men det er også dette venndiagrammet som har en tendens til å kortslutte hjernen til visse musikkelskere og overbevise dem om at akkurat de er geniet som har knekt Norma-koden. Instinktet går slik: «Oj! Dette er nesten det jeg skulle ønske det var! Synd de ikke helt klarte det.» Den logiske bristen er selvsagt at det man skulle ønske de var ikke nødvendigvis er det de prøver å være.

Det er egentlig ganske imponerende at Norma Sass fortsatt er vennlige og snille folk etter tre år med underforstått hinting fra alle kanter om at de egentlig ikke vet hva de driver med. Som om lydbildet de har brukt tusen timer på å forme er noe de fant mellom sofaputene. Som om sanger de har finpussa i årevis er tvetydige fordi de prøvde å lage noe enkelt og poppa men ikke helt var i stand til det. Norma Sass gjør det de gjør med vilje. Denne skiva er med vilje. Hva enn man som lytter sitter igjen med etter å ha hørt den er resultat av bevisste valg gjort av bevisste musikere med en plan. De har hatt en plan lenge. Den eneste grunnen til at de tok rådet mitt angående «Japan» var at det jeg rådet dem til var det de hadde tenkt til å gjøre fra før av. Innerst inne vet jeg det. Men tittelen min får de aldri.

Peter Vollset                                                                                                             Pensjonert plateanmelder og Mannen Bak Japan

For en stund sia spilte vi på lanseringen av den nye discoverykanalen TLC. Der kunne vi spise deilig og fancy fingermat fra fat laget av is, høre noen kanskje lite gjennomtenkte ord fra tatoo-stjerna Kat Von D og raske med oss goodiebags med smykker og greier vi muligens aldri ville kjøpt i butikken men som var veldig fine så fort de var gratis! En del av honoraret var også at de skulle mekke en finfin reklame for albumet vårt, og den kommer visstnok på tv på mandag! Blir moro å se hva de har laget!

Hun tok over sin herskapsbolig ved Alex.Kiellands plass på freddan og vi stilte opp for å hjelpe til med malinga! Fine maleklær fikk vi også.

Leiligheten strekker seg over to plan og er altfor fjong for en musiker! Men Susanne er jo så mye mer så da lar vi det gå;) Gleder oss mildt sagt til innflyttingsfesten!